«Lawrence of Arabia»-stjernen Peter O'Toole er død, 81 år gammel.
↧
Peter O’Toole er død
↧
Joan Fontaine gikk bort
Den Oscar-vinnende skuespillerinnen kjent fra en rekke Alfred Hitchcock-klassikere, er død. Hun ble 96 år gammel.
↧
↧
Emilia Clarke er Sarah Connor
Emilia Clarke uten den blonde parykken fra Game of Thrones. (Foto: Todd Williamson/Invision/AP, NTB Scanpix).
Emilia Clarke aka Daenerys Stormborn fra HBOs fantasyserie Game of Thrones, har fått rollen som Sarah Connor i den kommende Terminator-filmen som ser dagens lys i 2015, det melder Deadline.
Clarke har vært et hett navn for rollen på ryktebørsen den siste tiden, etter at hun og Brie Larson (21 Jump Street, Don Jon) var på audition, men nå er det altså bekreftet at Clarke skal spille rollefiguren som ble portrettert av Linda Hamilton i James Camerons to Terminator-filmer fra 80- og 90-tallet.
Filmen regisseres av Alan Taylor (Thor: the Dark World) og dermed kommer det kanskje ikke som noen overraskelse at det var Emilia Clarke som stakk av med rollen til slutt. Taylor har jobbet med Clarke tidligere på Game of Thrones, som han har regissert og produsert flere episoder av.
Anmeldelse: Game of Thrones S03 — Det blir ikke bedre enn dette
Schwarzenegger gjør comeback
Handlingen i den kommende filmen, som er den første i en trilogi som skal gjenopplive Terminator-franchisen, er foreløpig ikke kjent, men det ryktes at en tur til fremtiden står på planen, og The Hollywood Reporter melder at vi vil møte en voksen John Connor og en ung Kyle Reese i filmen.
Arnold Schwarzenegger har også bekreftet at han gjør comeback med sin rollefigur fra filmserien, som han gjorde ikonisk med sin «I’ll be back»-replikk.
Les også: Schwarzenegger ville først ikkje vere Terminator
Artikkelen fortsetter under bildet.
Linda Hamilton som Sarah Connor i Terminator 2: Dommens dag fra 1991. (Foto: TriStar Pictures)).
Den andre Sarah Connor fra «Game of Thrones»
Siden vi møtte Sarah Connor i The Terminator i 1984 for første gang har rollefiguren forandret seg mye. I løpet av de to første filmene og senere TV-serien Terminator: The Sarah Connor Chronicles har Connor utviklet seg fra å være et forskremt offer til å bli en beinhard kvinne med tæl.
Les også: Filmheltinner med baller
Britiske Lena Headey spilte Connor i TV-serien, som gikk over to sesonger i 2008. Emilia Clarke blir dermed den andre skuespilleren fra på rollelisten til Game of Thrones som portretterer Sarah Connor. Lena Headey spiller som kjent den utspekulerte dronningmoren Cersei Lannister i serien.
Hvordan tror du Emilia Clarke vil gjøre det som Sarah Connor? Si din mening i kommentarfeltet!
↧
«The Neverending Story» anno 2014
Neste år har åttitallets store eventyrfilm The Neverending Story 30-årsjubileum. Den tyske regissøren og manusforfatteren Wolfgang Petersens filmatisering av fantasyforfatteren Michael Endes eventyr Die unendliche Geschichte, forteller historien om Bastian Bux, som finner en magisk bok som tar ham med til eventyrverdenen Fantasia.
Når Fantasia står i fare for å bli utslettet av det store intet, er det bare Bastians fantasi som kan redde universet og alle i det.
Filmen fikk god kritikk for sine spesialeffekter da den kom i 1984 og filmkritikeren Roger Ebert roste filmen for den kreative bruken av visuelle effekter i sin anmeldelse, og var imponert over hvordan filmen hadde klart å skape en helt ny verden.
Slik ville filmen sett ut nå
Tar du en titt på The Neverending Story i dag, vises det godt at filmen er 30 år gammel.
Derfor har Nicolas Francoeur, som jobber som konseptillustratør for Eidos Montreal som blant annet står bak spill som Deus Ex: Human Revolution og det nye Thief-spillet som kommer neste år, illustrert hvordan han tror filmen hadde sett ut om den hadde blitt laget i dag.
Ifølge nettstedet Kotaku er Francoeur en stor fan av The Neverending Story og det skal være grunnen til at han har laget illustrasjonene av The Neverending Story anno 2014.
Limahl fikk en stor hit med tittellåta til filmen, som ble komponert av Giorgio Moroder. Hør på låta, mens du sammenligner Francoeur illustrasjoner med bildene fra filmen!
Den barnlige keiserinnen anno 1984:
Tami Stronach som den barnlige keiserinnen i The Neverending Story fra 1984. (Foto: Sandrew Metronome).
Og slik ser Nicolas Francoeur for seg at hun ville sett ut dersom filmen hadde blitt laget 30 år senere:
Slik ser Nicolas Francoeur for seg at den barnlige keiserinnen fra The Neverending Story ville sett ut i dag. (Foto: http://vorace.cghub.com/).
Falkor:
Dragen/den flygende hunden Falkor, er kanskje den figuren fra The Neverending Story som ser rarest ut, sett med dagens øyne (selv om han er veldig koselig).
Falkor er en av figurene fra The Neverending Story som ikke ser like bra ut nå som for 30 år siden. (Foto: Sandrew Metronome).
Med dagens teknologi er det mulig å lage et litt mer «realistisk» fabeldyr:
Nicolas Francoeurs versjon av Falkor. (Foto: http://vorace.cghub.com/).
Gmork:
Varulven Gmork var veldig skummel i sin tid:
Varulven Gmork i The Neverending Story. (Foto: Sandrew Metronome).
Hadde The Neverending Story blitt laget i dag ville han nok imidlertid vært enda mer uhyggelig!
Varulven Gmork slik Nicolas Francoeur ser ham for seg. (Foto: http://vorace.cghub.com/).
Hva synes du om Nicolas Francoeurs illustrasjoner? Hadde det vært stilig om vi fikk en nyinnspilling av The Neverending Story, eller liker du den gamle slik den er? Si din mening i kommentarfeltet!
Og klikk deg inn på sidene hans for å se flere av Francoeurs illustrasjoner fra The Neverending Story!
↧
2013: Årets beste filmer
I fjor kapret fantasy- og superheltfilmer flere av plassene på listen over årets beste filmer. Selv med premiere på både Hobbiten: Smaugs Ødemark og Thor: Dark World, hvor begge fikk terningkast 5, er det en helt annen type film som dominerer årets toppliste.
Seks av ti filmer forteller på et eller annet vis historier fra virkeligheten. Enten er de basert på virkelige hendelser eller så undersøker de virkelige hendelser. Det er ingen tvil om at de autentiske fortellingene har gjort sterkest inntrykk i 2013.
2012: Årets beste filmer – sjekk hele lista her
Å kåre årets beste filmer er en risikabel affære. Innad i Filmpolitiets redaksjon har vi diskutert kraftig og kjempet for våre personlige favoritter. Men i bunn og grunn er dette en subjektiv liste, som vil irritere og provosere mange.
Sånt har vi kommentarfeltet for. Der kan du fortelle oss hvor store idioter vi er, samtidig som du kan bevise din egen fortreffelige filmkunnskap med din egen topp 10-liste.
Silver Linings Playbook
At Jennifer Lawrence virkelig kan spille, så vi allerede i gjennombruddsfilmen Winter’s Bone i fjor (2011 journ.anm.). I Silver Linings Playbook viser hun at hun har et talent langt over middels, og er ikke redd for å ta utfordringer.
Filmen er feelgood om feelbad. Og sannelig om jeg ikke storkoste meg med resultatet!
Den forteller en søt historie uten å sukre, og kan i tillegg til Lawrence og Coopers gode rolleprestasjoner by på en Robert De Niro i storform, i hans beste rolle på årevis.
Da Lawrence ramlet på vei opp på Oscar-scenen for å motta prisen for beste kvinnelige hovedrolle i Silver Linings Playbook viste hun at hun er en stjerne ulik de fleste andre. Hun skjønner selvironi, hun er drivende dyktig, hun vet hva som skal til, og hun oppleves som en ekte person der hun står på scenen med verdens øyne festet på seg.
Samarbeidet med Bradley Cooper og regissør David O. Russel fortsetter heldigvis med en av Oscar-favorittene i 2014: American Hustle.
Ikke glem å få med deg et av filmårets beste sjansemøter mellom Lawrence og en freidig Jack Nicholson her.
Jennifer Lawrence: – Det er skummelt å bli nominert til Oscar! | Se intervjuet her
Zero Dark Thirty
Dyktige Jessica Chastain er et solid midtpunkt. Som ung, ambisiøs og målrettet kvinne i et brutalt og mannsdominert miljø, kan hun på mange måter minne om Clarice Starling i Nattsvermeren.
Filmens klimaks er et effektivt filmet stykke CIA-historie, som troverdig eller ei, kommer til samme resultat som CIA hevder den virkelige operasjonen hadde.
Jeg skriver «hevder», fordi vi har jo ikke sett et eneste bevis på at Osama bin Laden faktisk ble drept av amerikanske Navy SEALs-soldater. Men OM det skjedde, er Zero Dark Thirty en ganske sannsynlig beretning om hvordan det gikk til.
Flere av årets beste filmer er basert på virkelige hendelser. Få har vært mer omdiskutert enn Kathryn Bigelows fortelling om hvordan CIA fanget og tok livet av den beryktede terroristen Osama bin Laden.
Få vet hva som egentlig skjedde, kun CIA selv, men Bigelows film skildrer på troverdig vis hennes versjon av hvordan det hele foregikk.
Filmen var nominert til hele fem Oscar-priser under utdelingen i februar 2013, men vant til slutt kun én for beste lydredigering. En pris som kuriøst nok ble delt mellom Zero Dark Thirty og James Bond-filmen Skyfall.
Kathryn Bigelow til NRK: – Det skal følast som det verkeleg hender framfor deg | Se intervjuet her
Runes største filmøyeblikk i 2012:
Edda Magnason, i biografifilmen Monica Z, er en åpenbaring som den svenske jazzvokalisten Monica Zetterlund.
Jeg ramlet inn på en kinovisning ved en tilfeldighet og lot meg fange av hennes historie. Oppveksten og veien til stjernestatus skildres intenst, men det største øyeblikket er når hennes gamle far hører på en gammel radio i barndomshjemmet.
Mens tårene triller hører han sin egen datter direkte fra New York sammen med pianisten Bill Evans. Jeg gråt litt jeg også.
ANMELDELSE: Monica Z – et verdig portrett av en svensk legende
Rush
Som seg hør og bør, er Rush full av susende Formel 1-sekvenser med høy fart og spektakulære krasj. Men det blir aldri overdrevent.
Fotograf Anthony Dod Mantle viser riktignok en Formel 1-cockpit fra alle mulige vinkler, også innenfra, men holder likevel kameraføringen på et realistisk nivå. Det vil si at jeg tror på det jeg ser, og oppdager svært få tilfeller av åpenbar digital triksing.
Det er med på å gjøre Rush til en fantastisk bilfilm, med sterke og interessante mennesker i fokus.
Spenningen, konkurransen, farene, damene og festene. Livet som Formel 1-sjåfør var som å leve på en annen planet i storhetstiden til sporten på 60-, 70- og 80-tallet.
Rivaliseringen mellom britiske James Hunt (Chris Hemsworth) og østerrikske Niki Lauda (Daniel Brühl) blir effektivt skildret av Ron Howard i Rush.
Spesielt Brühl fortjener oppmerksomhet for sin rolle som Lauda, som allerede er nominert til både SAG- og Golden Globe-prisen for beste birolle.
The Master
Filmen skyr skandalene og sensasjonene, nevner ikke mye vi i dag kjenner som scientologi, og tar seg tid til å skildre Freddie Quells (Joaquin Phoenix) møte med lederen for den kvasireligiøse bevegelsen «The Cause», Saken. Men parallellen til scientologi er åpenbar.
Dette er ikke en film som vil fylle kinosaler, selv med uovertrufne tidsbilder av USA på 1950-tallet, og intense skuespillerprestasjoner. Under overflaten berører regissør Paul Thomas Anderson mange temaer, og driver skarp kritikk av det amerikanske samfunnet spunnet rundt identitet, fordommer, krigstraumer og lidelse.
To til fem år passerer mellom hver film fra regissør Paul Thomas Anderson. Det er det mulig å se, også rent visuelt, i filmene hans.
The Master var den første filmen siden 1996 som ble filmet på det gamle og eksepsjonelt dyre 70mm-formatet (tatt opp på 65mm, journ.anm.). Dette er ikke digital teknologi, men blant de største kommersielt tilgjengelige typene filmruller som er mulig å bruke. Klassikere som Lawrence of Arabia er filmet på samme måte.
Resultatet er en film med et bevisst forhold til eget medium, men også en film hvor Joaquin Phoenix får mulighet til å forme en filmfigur som er kompleks og vanskelig. Hans beste rolle siden Walk the Line.
Birgers største filmøyeblikk i 2012:
Jeg fikk seriøst bakoversveis av Guillermo Del Toros vanvittige monsterfilm Pacific Rim!
Det første slaget mellom en gigantisk kaiju og en jevnstor robot omgitt av frådende hav er filmatisk actiongull av ypperste slag. Storskalafølelsen sitter fra første sekund når monsteret dukker opp av vannmassene og utstøter et enormt brøl, for like etter å bli angrepet av filmens helter i en utrolig tøff robotkonstruksjon med ekstreme krefter.
Pacific Rim nådde ikke helt opp på årets topp 10-liste, men var ikke langt unna. Og den første slagscenen, og for så vidt mye av det som skjer senere i filmen, overgår alt av det jeg har sett av effektfull action i 2013!
ANMELDELSE: Pacfic Rim – en effektfest uten like
Django Unchained
Quentin Tarantino utfordrer oppfatningen av Amerikas slavehistorie med en film som – i en stil regissøren allerede er kjent for – radbrekker westernsjangeren.
Selv med sine noe ujevne kvaliteter er Django Unchained en film som er både relevant og utfordrende – den forteller en jævlig slavehistorie på utradisjonelt vis med nesten alle sjangergrepene vi kan vente fra en spagettiwesternfilm.
Nesten tjue år hadde gått siden sist da Quentin Tarantino kunne gå opp på scenen og motta prisen for beste manus under Oscar-utdelingen i januar 2013. Noe som er vanskelig å forstå med tanke på hans unike rolle i amerikansk populærfilm de siste årene.
Ved å radbrekke western-sjangeren har regissøren skapt en enestående – og uvanlig – skildring av slavetiden.
Nå viser det seg at Tarantino koste seg så mye Django Unchained-arbeidet at han vil lage en western til. Det er ikke oss imot.
Før midnatt
Filmen er en perfekt avslutning på Linklaters serie av kjærlighetsfilmer, som gjerne kan utvides med flere, etter hvert som alle blir eldre. Det finnes fremdeles ting å si om voksne forhold.
Og det kan knapt gjøres bedre enn i denne filmen, som er smart, følsom og virkelighetstro i sin beskrivelse av småbarnsforeldres kjærlighetsliv.
Du må gjerne se den som et enkeltstående verk, men få gjerne med deg de to første, også, for fullt utbytte av Jesse og Celines historie!
Ethan Hawke og Julie Delpy spiller ikke bare sine figurer Jesse og Celine – de lever dem og ånder dem på en måte skuespillere sjeldent gjør.
Snart tjue år etter den første filmen, Før solnedgang, har de to skuespillerne inngått et kreativ samarbeid med regissøren Richard Linklater.
Sammen har de utformet det dialogtunge manuset som mer enn noe annet er en hyllest til kjærligheten og forholdet – og utfordringene som følger.
Andreas sitt største filmøyeblikk i 2012:
Arild Østin Ommundsens «éinmannsprosjekt» Eventyrland er endå ein Sørvestlandsfilm frå mannen bak Monstertorsdag og Mongoland.
Silje Salomonsen spelar Jenny, ei kvinne som har mista alt etter at ei lyssky gjerning gikk til helvete, men likevel innehar eit sterkt håp. Scena der ho graver i eit – metaforisk og bokstaveleg – myrtjern for å få gifteringen sin attende igjen er blant det mest rørande i heile filmen.
Salomonsen er gift med regissør Ommundsen, og det var deira giftering som vart kasta i myra. Det forklarar kanskje den realistiske desperasjonen etter å finne den att.
ANMELDELSE: Eventyrland – vonde sirklar set spor
Gravity
Helt fra begynnelsen fører regissør Alfonso Cuaron meg inn i historien med lange og virtuose kamerakjøringer, som danser rundt figurene som en romsymfoni.
Synet av jorda er så uendelig vakkert at jeg nesten skulle ønske filmen kunne tilbringe enda mer tid der før helvete bryter løs. Men når spenningen først tiltar, greier jeg nesten ikke vente på neste utvikling.
Filmen gjør verdensrommet til en fascinerende arena for et høyst menneskelig drama. Og dessuten er dette er det nærmeste jeg kommer til å være astronaut.
Ved siden av en forførende filmfortelling, som nesten utelukkende foregår i bane rundt jorden, imponerer de tekniske kvalitetene i Gravity stort.
Å se filmen i det nylanserte lydsystemet Dolby Atmos, kombinert med regissør Cuarons effektive og kontrastfulle bruk av 3D, er en sanselig opplevelse.
Opprinnelig var det meningen av Robert Downey Jr. skulle spille rollen som astronauten Matt Kowalski, en oppgave som til slutt gikk til George Clooney. Mens både Natalie Portman og Scarlett Johansson ble vurdert før Sandra Bullock til slutt fikk rollen.
Og for å være ærlig. Vi er glade for at resultatet ble slik vi nå kan se på lerretet.
Jakten
Filmen skal være inspirert av flere overgrepssaker, blant annet Bjugn-saken fra starten av 1990-tallet, og viser hvordan et helt samfunn kan gripes av hysteri når en slik mistanke dukker opp.
Jakten påstår verken den ene eller det andre i disse sakene, men skildrer hvor vanskelig det kan være å forsvare seg mot overgrepsanklager.
Historien er av typen man kan relatere seg fullt og helt til, men håper man slipper. Denne filmen tok tak i meg, rystet meg, rørte meg, og gjorde meg rasende og tankefull.
Mads Mikkelsen spiller stadig oftere i amerikanske produksjoner, men det er med den danske filmen Jakten han har imponert sterkest i 2013.
For sin rolle som Lucas ble han tildelt prisen for beste skuespiller under filmfestivalen i Cannes. Og som Oscar-kandidat til prisen for beste utenlandske film er det bare å slå fast at Danmark er en av forhåndsfavorittene.
Thomas Vinterberg: – Bjugn-saken var en av flere saker som inspirerte filmen. | Les intervjuet her
Martes største filmøyeblikk i 2012:
Årets tristest film? Kanskje. Årets sterkeste filmopplevelse for min del? Hel klart. Å se Rebell er som å kjøre en kniv inn i ryggmargen — det er mildt sagt en vond erfaring.
Rebell handler om en jente som kidnappes av opprørsgeriljaen i Kongo og tvinges til å bli barnesoldat. Den kullsvarte historien fortelles av den unge Komona, som læres opp til å drepe, dypt inne i den kongolesiske jungelen.
Komonas beretning om livet som barnesoldat satt dypt i sjela lenge etter jeg hadde sett filmen. Det er ikke en historie du glemmer med det første.
ANMELDELSE: Rebell – sterkt om en barnesoldats skjebne
Captain Phillips
Følelsen av desperasjon og hjelpeløshet er like stor denne gangen, mens handlingen raser av gårde med involverende kameraarbeid og fortreffelig klipperytme mot et nervepirrende klimaks.
Bare av og til føler jeg at Henry Jackmans musikk blir litt for tilstedeværende, og overdøver spenningen i stedet for å underbygge den.
Men ellers er Captain Phillips en fryktinngytende neglebiter fra virkeligheten, med en knallsterk hovedrolle av Tom Hanks!
Flere fiksjonsfilmer basert på virkelige hendelser har funnet veien til årets liste. Captain Phillips forteller om kapringen av et lasteskip uten for kysten av Somalia, som faktisk fant sted i 2009.
Filmen har fått kritikk for å avvike fra de virkelige hendelsene. Filmpolitiets vurdering er alltid å se hver enkelt film helt på egen hånd. Spenningen i Captain Phillips holdt anmelder Birger Vestmo på kanten av kinosetet og endte i en av året to terningkast seks.
The Act of Killing
Dødsskvadroner kidnappet, torturerte og drepte rundt en million mennesker med Indonesiske myndigheters velsignelse på midten av 60-tallet.
The Act of Killing er en uhyre sterk dokumentarfilm der Joshua Oppenheimer gjør noen modige regigrep som raskt kunne ha slått grusomt feil.
Men ved hjelp av kløktig diplomati og varsomme fremstøt, greier han å dreie mordernes tankegang rundt ugjerningene fra å oppfattes som en herlig drapsfest til den kullsorte tragedien det jo faktisk var.
Dokumentarer er sjelden kost på norske kinoer. Den dels norskproduserte The Act of Killing er en rystende skildring av en, for nordmenn, ukjent del av vår nære fortid.
Ikke bare forteller filmen om grusomhetene, den har også (kanskje) bidratt til en vanskelig erkjennelse for de involverte mange år senere.
En film som ikke bare setter dype spor i publikum, men også i filmhistorien.
Hvilke filmer mener du er de beste i år? Diskuter i kommentarfeltet!
↧
↧
2013: Årets beste TV-serier
2013 har vore eit steg fram i utviklinga for TV-serien. Ikkje berre fordi det har kome gode forteljingar for episodemediet – anten det er mørkt, morosamt, tragisk eller spennande – men fordi TV-serien i år vart mindre avhengig av TV-en, og gav oss meir fridom som sjåarar.
Seriar lanserte heile sesongar på éin gong, seriar som aldri har gått på tradisjonelle TV-kanalar vant Emmys for første gong, og dei som føretrekk å velgje sjølv når dei vil sjå seriar – gjerne via nett – får stadig fleire lovlege tilbod. Alt i alt eit godt år for teknologien.
Det er alltid vanskeleg med kåringar, men dette er våre 10 favorittar frå året som har gått. Nokre nykomarar, nokre som har vore med nokre år, og nokre avslutningar.
Er du ikkje einig? Er det noko du meiner mangler? Noko som burde ha vore borte frå lista? Flott! Kast deg inn i kommentarfeltet vårt med dine favorittar, så er me gjerne med i diskusjonen om kva det beste av seriar har vore i 2013.
Så gjenstår det berre å glede seg til serieåret 2014, som vert sparka i gang med ei rekkje storsatsingar allereie i løpet av årets to første månader – deriblant HBOs True Detective, og ein ny sesong av House of Cards.
Enlightened S02
Enlightened. (Foto: HBO)
Amy ferd mot å rasere kosmetikkselskapet hun jobber i, som i første sesong plasserte henne i kjelleren til å knatte med tall og statistikk under et tyrannisk lederskap, er herlig. Hennes mål mot å få selskapet til å erkjenne sitt samfunnsansvar gir sårt trengt driv til serien, samtidig som forholdene til de hun har rundt seg blir satt på prøve.
Vi trenger flere positivister som Amy, og i sesong 2 får vi endelig belønning for å ha «holdt ut», den er nemlig langt mer strukturert og plotbasert enn den første. Det er som når doktoren i Deadwood danser med den CP-ramma vaskedama Jewel, og hele verden faller på plass i vakkerhet og lykke.
Om andresesongen av Englightened skrevet av Maria Lindberg.
Det kan ta litt tid å falle for Amy også. Hun har et krevende vesen med en irriterende positivitet som gang på gang slår henne i fjeset, og vi himler med øya når hun naivt legger ut om rettferdighet og solskinn.
Det er risikabelt å lage en litt småkrevende serie om en litt småkrevende dame. «Enlightened is the best show nobodys watching» sies det på internett. Den bruker lang tid på å bestemme seg hvor den egentlig vil, og hva det er vi skal forvente oss.
Har du enda ikke sett Enlightened, har du en glimrende mulighet nå i jula. Bare gjør det.
Les også: Topp 5: Skjulte TV-serieperler
Arrested Development S04
Michael Cera speler George-Michael Bluth. (Foto: Netflix)
Det som først og fremst skildrar sesongen – og for så vidt, Arrested Development som heilskap – er eit bad i eigne interne vitsar. Uforståelege spørsmål vert klargjort fire episodar etter, kameracrew i bakgrunnen får plutseleg sin tur framfor kameraet, og strutsar – strutsar, over alt.
Når det fungerer, så fungerer det knallbra. Episodane til Buster – som diverre er litt lite i sesongen generelt, Maeby – som trekkjer trådar, og ikkje minst Gob – som nesten dukkar opp i Entourage – er rett og slett meir morosamt enn det meste anna på TV for tida.
Les hele anmeldelsen av Arrested Development, skrevet av Andreas Hadsel Opsvik.
Mitchell Hurwitz er ein lettare gal mann. Når Netflix gav han fridomen til å gjere (nesten) akkurat det han ville, gjekk han hardt ut og lova at fjerde sesong av Arrested Development skulle vere ein TV-serie du kunne sjå i kva rekkjefølgje som helst. Han fira etter kvart tilbake på den bombastiske utgangen, men må likevel berømmast for modigheita si.
Den fjerde sesongen røskar i tradisjonelle dramaturgigrep, dedikerar kvar episode til einskildkarakterar, og frivilligtvinger deg til å sjå heile greia minst to gonger for å få med deg alt. Det er ei gal, gal verd me får presentert.
Intervju med Mitchell Hurwitz: – Den dårlege nyheita er at eg kjem til å gjere det same neste gong!
Runes favoritt blant TV-seriene som ikke kom med på lista:
MARVEL’S Agents of S.H.I.E.L.D. bygger videre på de enorme superheltfortellingene som har dominert kinolerretet de siste årene. For det lever jo tross alt mennesker der også. Og noen av dem er spesialagenter med mystiske, overnaturlige og superheltaktige hendelser som område.
Budsjettet i serien er kanskje kun en brøkdel av filmene, men når en ond forretningsmann i tredje forsøker å ta over jordklodens gravitasjonsfelt med en monster-dommedags-maskin, får serien toppkarakter på både spenning, effekter og underholdning.
Jeg håper på mange festlige opplevelser med agent Coulson og resten av laget i 2014.
Anmeldelse: Marvel’s Agents of S.H.I.E.L.D S01 E01: – En herlig start på en etterlengtet superserie
Mad Men S06
Jon Hamm som Don Draper i tv-serien Mad Men – sesong 6. (AP Photo/AMC, Michael Yarish)
Mad Men viser ingen tretthetstegn i sin sjette sesong. Det er fremdeles den mest sofistikerte serien som produseres for tiden, med sitt stilsikre blikk på noen kompliserte mennesker i New Yorks reklameverden mot slutten av 1960-tallet.
I denne sesongen foregår handlingen mellom desember 1967 og november 1968. Den største hendelsen er fusjonen mellom Sterling Cooper Draper Pryce og konkurrenten Cutler, Gleason and Chaough, som gir en hel rekke utfordringer for Donald Draper (Jon Hamm).
Han er fremdeles en svært kontrastfylt figur. Han kan være rasende intelligent, men også svikefull og ansvarsløs. Don er en skygge av seg selv gjennom det meste av sesongen, hvor han strever med å finne sin plass i et miljø i rasende utvikling. Har tiden løpt fra Don Draper?
Sesong 6 er dermed ikke den lystigste i Mad Men-serien, men har nok av interessante problemstillinger satt mot et levende bakteppe av det sene 1960-tallets opprørske ungdomskultur.
Om Mad Men sesong 6, skrevet av Birger Vestmo
Serien sirklar rundt reklameselskapet Sterling Cooper, og spesielt reklamemannen Don Draper (Jon Hamm). Frå nyttårsaftan 1959 i sesong 1 har serien vist hans oppgang og nedgang, og i sjette sesong har han verkeleg gått i ein nedadgåande spiral av alkoholmisbruk og sjølvhat.
Sisteepisoden tok denne historia eit hakk vidare – utan at eg skal seie korleis. Den sjuande og siste sesongen sendast i to deler. Den første delen i 2014, den andre i 2015. Det er berre å glede seg!
Jon «Don Draper» Hamm: – Mad Men forandret livet mitt
Girls S02
Girls, sesong 2. (Foto: HBO).
Når det er like før jeg klikker på Hannah, og begynner å tvile på om Lena Dunham fortsatt er like skarp, kommer imidlertid en mer sårbar side av Hannah frem som avslører usikkerheten som ligger til grunn for mange av de tullete problemene hennes. Jeg rekker akkurat å få sympati for henne igjen, før serien haster videre.
For tempoet i Girls er høyt, så høyt at vi bare har tid til å skrape i overflaten på det jentene i gjengen sliter med. Jeg aner ofte at noe dypere ligger bak når en av jentene strever med noe som ved første øyekast kan virke trivielt, men serien tar seg ikke tid til å utdype det.
Les hele anmeldelsen av andresesongen av Girls skrevet av Marte Hedenstad.
Lena Dunhams Brooklyn er flaut, morosamt, og til tider frykteleg sårt. Andre sesong tok ei litt meir alvorleg vending enn den første, men klarar likevel å halde på dei sprudlande, deprimerte og usikre hovudfigurane sine.
Komikongen Judd Apatow (Superbad) har teke serien til sitt bryst, og byrja arbeidet på ein tredje sesong lenge før andre sesong var over. Hannah, Shoshanna og dei andre dukkar opp like over nyttår igjen – den 12. januar.
Les også: Mener Girls er gammeldags
Orange is the New Black S01
«Orange is the new black» er den nyaste av Netflix-seriane.
Strukturelt sett er kanskje Orange is the new black den mest tradisjonelle av Netflix sine TV-seriar hittil. Den manglar det visuelt slåande i House of Cards, den har ikkje det ufiltrerte kaoset i Hemlock Grove, og den er årevis bak formeksperimenteringa til fjerde sesong av Arrested Development.
Det spesielle denne gongen er faktisk at kvinner er figurane, uavhengig av stereotypar og former ein skal presse dei inn i. Den tek seksuelle handlingar og legningar i alle former på alvor (og ofte med humor) – anten det er overgrep, forhold eller «one-night-stands».
Les hele anmeldelsen av Orange is the new blacks første sesong, skrevet av Andreas Hadsel Opsvik.
Hovudpersonen Piper er det minst interessante med Orange is the new black. Rett og slett. Det kan omtrent verke som at serieskapar Jenji Kohan har nytta ho som ei orsaking for å skrive om ei rekkje spennande figurar me ikkje får sett så mykje av på TV.
Andre sesong dukkar opp i løpet av 2014. Då får me sjå kor vidt dei klarar å halde det like spennande heile vegen, i den opphavlege boka var ho berre i fengsel i eitt år.
Andreas favoritt blant TV-seriene som ikke kom med på lista:
Om du likar sci-fi satt i «vår tid», sjå den første episoden av Orphan Black utan å lese noko om serien.
Sarah Manning tek identiteten til ei kvinne som ho ser ta sitt eiget liv – og som ho merkar liknar spesielt på seg sjølv. Førsteepisode legg eit spennande premiss for resten av første sesong, og den siste scena bør huke deg inn.
Den amerikansk-kanadiske serien er spennande, morosam, og presenterer eit nytt, friskt rollegalleri med Tatiana Maslany i spissen – som får lov til å vise eit breidt spekter av skodespelarkunster.
Derek S01
Dette er Ricky Gervais nyeste figur, Derek (Foto: Netflix).
Derek er kanskje for smal for den store allmennheten, men er gull for Gervais-fans. Som hovedrolleinnehaver, manusforfatter og regissør, viser han en mer avdempet side av sitt komiske talent.
Derek selv er kanskje ikke den mest interessante figuren, men han er den som får situasjoner til å oppstå. Han er også seriens emosjonelle kjerne. Og den synes jeg er god å føle på.
Les hele anmeldelsen av førstesesongen av Derek skrevet av Birger Vestmo.
Der The Office var inspirert av Ricky Gervais hat til eitt system, er Derek minst like påverka av hans kjærleik til eit anna system. Oppgjennom åra har han hatt mange slektningar som arbeidde på pleieheimar, og sentralt i serien har han satt Derek, ein enormt snill mann med visse tilpassingsproblem.
Gervais har blitt anklaga for å gjere narr av funksjonshemma, men har avfeid kritikken:
– Eg lagde han slik fordi eg ville at godheit skulle trumfe alt. Om du alltid er snill, så er det på ein måte ingenting anna som betyr noko. Det er beskjeden eg vil ha fram, sa Gervais til Filmpolitiet tidlegare i år.
Intervju med Ricky Gervais: Taushetsbelagt inspirasjon fra gamlehjemmet
Game of Thrones S03
Game of Thrones (Foto: HBO)
Forfatteren George R. R. Martins univers i bokserien A Song of Ice and Fire er stort og det er mange rollefigurer å holde styr på i Game of Thrones, så det gjelder å holde tunga rett i munnen, men serieskapere David Benioff og D.B. Weiss sjonglerer alle de forskjellige historielinjene på en mesterlig måte.
Spesielt var den fjerde episoden, når Daenerys tar kontroll over slavehæren i Astapor, et høydepunkt. Her viser den unge, men sterke kvinnen hvor skruppelløs og beinhard hun er villig til å være i kampen for makt og rettferdighet, og episoden endte med at jeg og mannen min satt og jublet i stua.
Les hele anmeldelsen av tredjesesong av Game of Thrones skrevet av Marte Hedenstad.
«Kan det bli bedre?» skreiv Marte i si anmelding av Game of Thrones. Det er iallfall lov å håpe at det nådelause fantasyuniverset held fram på same måte, med intrigemakeri, svik, politisk manipulasjon, og… stadig større drakar.
Westeros dukkar opp igjen på vårparten i 2014, mest sannsynleg rundt mars/april, og nytt av året er at det òg vil kome eit peik-og-klikk-spel som er knytt opp mot TV-serien på ein eller anna måte.
Les også: Pek-og-klikk-spill av Game of Thrones fra skaperne av The Walking Dead
Top of the Lake
Mye bygger opp mot en klassisk krimfortelling, men Top of the Lake er ikke interessert i et vanlig politidrama. Når Robin Griffin henger opp et bilde av Tui på veggen, var jeg sikker på at veggen snart ville bli dekt av kart, bilder og tråder – men nei. Bildet forblir alene, ensomt, lik den savnede jenta.
Regissør og manusforfatter Campions tilbakeholdenhet, og evne til å fokusere, gir Top of the Lake en særegen identitet. Sannheten om hvor dypt mørket strekker seg er rystende.
Les hele anmeldelsen av Top of the lake skrevet av Rune Håkonsen.
Campion set ein hard kontrast mellom det menneskeskapte innomhus, og den frie naturen i Top of the lake, som er eit krimdrama utom det vanlege. Dei mørke hendingane som arter seg i naturskjøne New Zealand ligg i ein del av mennesket som normalt sett burde ligge skjult.
Etter kvart vert òg anmeldarar lei av å referere til Twin Peaks når det gjeld mørke understrøymar i små bygdesamfunn på TV, men her er det heilt berettiga. Elisabeth Moss, Holly Hunter og dei andre skodespelarane framstiller eit fengslande miljø som du lett blir borte i i 7 episodar.
Les også: Augnar «Top of the lake»-regissør til filmatiseringa av «Shantaram»
Martes favoritt blant TV-serieen som ikke kom med på lista:
I løpet av The Walking Dead-episoden Too Far Gone snus hele tilværelsen til sheriff Rick Grimes (Andrew Lincoln) og gjengen hans på hodet. Flere figurer dør, og spesielt sjokkerende er det når The Governor (David Morrissey) halshugger en kjær figur.
Den fjerde sesongen av The Walking Dead har til nå vært The Governors sesong. Vi har blitt kjent med ham på flere plan og har fått se hans menneskelige sider i tillegg til det monsteret han også er. Nå har jeg store forventninger til hvor veien går videre for The Walking Dead, for så langt har det vært svært spennende.
Anmeldelse: The Walking Dead S04 E01-02: – En brutal virkelighet
House of Cards S01
Handlingane mellom journalisten Zoe og poltikaren Francis er sentrale i starten av sesongen. (Foto: Netflix)
Kevin Spacey følgjer i same ånd, men med ei herleg sørstatsdialekt. Punktleg, syrleg, og med fullstendig kontroll over omgivnadene. Å få fram så mykje kjensler med eit så kaldt ansikt er ei fantastisk styrke.
Velartikulert speler han seg ikkje berre gjennom den verkelege verda, men òg direkte til oss. Med jamne mellomrom bryt han ut av handlinga, ser direkte i kamera, og sjarmerer oss med den same sylvtunga som han driv Washington med.
Les hele anmeldelsen av House of Cards skrevet av Andreas Hadsel Opsvik.
Med eit pang var TV-serieåret i gang. Netflix lanserte sin første heimebrygga TV-serie tidleg i februar, slapp heile sesongen på ein gong, og kickstarta dermed det som skulle bli eit godt år for strøymetenesta.
Hovudrolleinnehavar Kevin Spacey meiner sjølv at filmbransjen har hatt ei nedadgåande kurve dei siste åra, og at TV er staden for manusforfattarar no for tida.
– Det er iallfall openbert at det framleis er ein plass for godt drama, og gode figurdrivne kreasjonar.
Intervju med Kevin Spacey: – Nei, eg er ikkje interessert i å gjere fleire TV-seriar som skodespelar
Breaking Bad S05
Bryan Cranston som Walter White i «Breaking Bad». (Foto: AMC).
Breaking Bad er oppnåinga av det som starta med Sopranos, feiringa av den manipulerande, slu, jævlige antihelten, med sin eigen form for moral, som me likevel heiar på. Med femte sesong har TV-serien hoppa glatt inn blant favorittane mine – som eit glimrande eksempel på ein TV-serie som slutta akkurat då den burde.
Det kjem ikkje an på mengda eller mangelen på vald, narkotika eller andre – det handlar om den mørke, vesle hemmelegheita alle menneske har ein eller anna stad inni seg. Den som insisterer på at «eg kunne ha kome unna med Det Perfekte Mord. «Om eg berre ville».
Les hele anmeldelsen av siste sesong av Breaking Bad skrevet av Andreas Hadsel Opsvik.
Ein månad seinare meiner eg framleis det same. Breaking Bad er ein av få TV-seriar som klarte å slutte på det perfekte tidspunkt.
Kva er dine favorittar blant årets serier? Legg att di liste i kommentarfeltet!
↧
En fin vri på et velkjent eventyr
Snøhvit fra Andalucia – Blancanieves er en nydelig stumfilm.
↧
Snøhvit fra Andalucia – Blancanieves
I fjor gikk Oscar-statuetten for beste film til The Artist, som fortalte historien om slutten på stumfilmens storhetstid. Nå kommer stumfilmen Snøhvit fra Andalucia – Blancanieves endelig til Norge og dermed er det mange som kanskje tror at den spanske regissøren og manusforfatteren Pablo Berger har slengt seg på en ny trend.
Berger har imidlertid kjempet for å få denne filmen realisert siden 2003. Han har selv omtalt den som sitt kjærlighetbrev til europeisk stumfilm, og jeg oppfordrer deg: Ikke la dette eventyret gå deg hus forbi! Du kommer til å bli overrasket.
Anmeldelse: The Artist — En nydelig skildring av det gamle Hollywood
Visuell historiefortelling
Snøhvit fra Andalucia – Blancanieves er en strålende oppvisning i visuell historiefortelling. Berger forteller historien med både store, åpne landskapsbilder som setter stemningen i filmen, og nære tette skudd som formidler følelser.
Regissøren bruker nesten ikke de velkjente tekstplakatene vi forbinder med stumfilm, men lar isteden nærbilder av skuespillernes ansikter forklare hva som skjer, og dette gjør at du lettere blir revet med.
I en film uten replikker er lydsporet ekstremt viktig, og Berger lar flamencomusikken som er Andalucia-regionens varemerke, understreke hvor og i hvilken tid vi befinner oss — i Sevilla i Spania på 1920-tallet. Den kraftfulle musikken er en god stemningsskaper som hjelper til med å drive filmen videre.
Anmeldelsen fortsetter under bildet.
Macarena García som Carmen/Snøhvit i Snøhvit fra Andalucia – Blancanieves. (Foto: Storytelling Media).
En tyrefektende Snøhvit
Berger har fjernet alt det overnaturlige fra Snøhvit-fortellingen slik vi kjenner den. Carmen (Macarena García) er datteren til den berømte tyrefekteren Antonio Villalta (Daniel Giménez Cacho), som ender opp som invalid og enkemann på samme dag når han blir utsatt for en ulykke i ringen og kona dør i barsel.
Den forføreriske sykepleieren Encarna (Maribel Verdú), sikrer seg umiddelbart Antonios gunst og Carmen ender opp med en stemor som hater henne og en bitter far som ikke vil vite av henne.
I motsetning til i brødrene Grimms eventyr er ikke Encarna en ond heks, men en femme fatale som er skruppelløs når det kommer til å få det som hun vil.
Når Carmens far dør ser Encarna sitt snitt til å kvitte seg med den vakre stedatteren i samme slengen, men etter et mislykket mordforsøk blir Carmen reddet av en trupp med tyrefektende dverger, som tar henne med som matador i gruppen og gir henne navnet Blancanieves — Snøhvit.
Anmeldelsen fortsetter under bildet.
Maribel Verdú er den onde stemoren i Snøhvit fra Andalucia – Blancanieves. (Foto: Storytelling Media).
Seks dverger
Både Macarena García som spiller Carmen og Maribel Verdú som spiller Encarna er fabelaktige i sine roller. García er sjarmerende som godhjerta, ung pike, mens Verdú er selve inkarnasjonen av den slemme stemor-rollen, og oser av erotikk og ondskap. Encarna er spansk for kjødelig eller seksuell, og det er ingen tvil om at rollefiguren er akkurat det.
Dvergene i Disneys Snehvit og de syv dvergene har satt standarden for hva man forventer at de syv dvergene skal være. Snøhvit fra Andalucia – Blancanieves tar umiddelbart avstand fra denne fremstillingen ved å bare ha seks dverger med i filmen.
Den ene, mest sjarmerende dvergen har dessuten tatt over for den gode, gamle prinsen når det gjelder romantikk, og dvergen vi tenker på som Sinnataggen er rett og slett tvers gjennom slem.
Forandringene gjør at du aldri vet hva du kan vente deg, selv om fortellingen baserer seg på et eventyr du kjenner godt. Mot slutten får du også en vri på historien som kler filmen.
Les også: Topp 5: Disney-klassikere!
Se traileren for filmen her:
Anmeldelsen fortsetter under videoen.
En fargerik sort-hvitt-film
Snøhvit fra Andalucia – Blancanieves er nok ikke en film for alle, noen vil garantert mene at en stumfilm er kjedelig uansett.
Likevel så håper jeg at du er villig til å gi dette eventyret en sjanse, for regissør Pablo Berger har skapt et fortryllende univers som fanger deg umiddelbart.
Her får du en herlig blanding av melankoli og humor som gjør Snøhvit fra Andalucia – Blancanieves til en koselig og underholdende kinoopplevelse — du vil bli overrasket over hvor fargerik en sort-hvitt-film kan virke!
Hva synes du om Snøhvit som tyrefekter? Si din mening og diskutér filmen i kommentarfeltet!
↧
Topp 5: Dette gleder vi oss til i 2014
2013 er snart omme og Filmpolitiet har allerede kåret de beste filmene, spillene og seriene fra året som har gått.
Nå er det på tide å se fremover, for et nytt år med masse spennende skjermunderholdning ligger foran oss. Storspill som Thief, Titanfall og Forza 5 er på vei, nye sesonger av serier som House of Cards, Game of Thrones og Sherlock er like rundt hjørnet, mens vi på filmfronten kan se frem til filmer som Anchorman 2, Godzilla og Beatles.
Det er mye å ta av, men hva er det vi gleder oss mest til? Nå har alle i redaksjonen valgt ut én ting hver — her er Filmpolitiets svært subjektive liste over hva vi gleder oss mest til i 2014!
Birger gleder seg til:
12 Years a Slave
Kinopremiere: 31.01.2014
Birger: 12 Years a Slave ser ut til å bli en av de aller største Oscar-favorittene. Den har allerede vunnet flere kritikerpriser, og blitt nominert til et lass av Golden Globes.
Den er basert på en selvbiografi av Solomon Northup, som på 1800-tallet ble kidnappet i New York og solgt som slave i sørstatene. Filmen forteller om hans kamp for å gjenvinne friheten.
Amerikanske kritikere er over seg av begeistring, og sier at Chiwetel Eijofor gjør en usedvanlig god hovedrolle. Og siden regissøren er Steve McQueen, mannen bak de sterke filmene Hunger og Shame, er jeg trygg på å få servert litt av en kinoopplevelse når 12 Years a Slave får norgespremiere 31. januar.
Se traileren for filmen her:
Rune gleder seg til:
The Witcher 3: Wild Hunt
Slippdato: 2014
Rune: Mens spillbransjen domineres av de store utviklerne og utgiverne fra områder som USA, Japan og sentral-Europa har de i løpet av de siste fem årene vokst frem en skog av dyktige og dristige utviklere i mindre kjente land. Polske CD Projekt RED lanserte i 2007 rollespillet The Witcher, en uventet salgssuksess som gav utvikleren midler og kapital til å starte på et større spillprosjekt – oppfølgeren.
The Witcher 2 ble til et voksent og overraskende spill som jeg gav terningkast 6 til i 2011. Og nå nærmer det seg lansering for tredje spill i serien.
Med enorme områder, imponerende grafikk, en voksen fortelling, og en dyster hovedperson, tror jeg The Witcher 3: Wild Hunt vil bli et av årets store spillopplevelser i 2014.
Anmeldelse: The Witcher 2 — Et eksepsjonelt rollespill
Se traileren for spillet her:
Maria gleder seg til:
The Wolf of Wall Street
Kinopremiere: 31.01.2014
Maria: Martin Scorsese og Leonardo Dicaprio sammen igjen sier du? Ja, den er grei! Scorsese vet å lage gode historier om hva penger gjør med folk, og med en trailer prega av dyre båter, dop, enorme fester og rævtørking med pengesedler, burde det ikke være noe tvil om at historien om børssvindleren Jordan Belfort blir en fest du kommer til å ha lyst til å være med på.
Den første traileren, lydsatt av tonene fra nåtidens mest megalomane mann, gjorde meg skjelven av begeistring da den kom. Leo er som skapt for å portrettere store, arrogante, lidenskapelige og eksentriske menn.
Han har allerede levendegjort Howard Huges, Frank Abagnale jr., J. Edgar Hoover, og Jay Gatsby. Vi vet hvem som burde stå øverst på rollelista når det en gang blir laget en film om Napoleon.
Les også: Scorsese førebur seg på pensjonistlivet
Se traileren for filmen her:
Andreas gleder seg til:
True Detective S01
Sesongpremiere: 13.01.2014, HBO Nordic
Andreas: Det er ikkje så mange år sidan at alt Matthew McConaughey var med i gav meg ein dårleg smak i munnen. Det heile toppa seg i 2006, då eg – eller rettare sagt sidemannen min – såg Mambo (Failure to Launch) på flyet til Canada, ei heilt horribel romantisk komedie.
I det siste, sånn ca. frå tida rundt 2011, har det derimot snudd seg – og det har eksplodert seg på trailermarknaden den siste tida etter at han blant anna dukka opp i traileren for True Detective.
Saman med Woody Harrelson, gjer si første ordentlege TV-rolle på lenge, speler dei to politibetjenter som må vende attende til eit rituelt mord dei trudde dei løyste opp i på 90-talet.
Det kan sjå ut som om HBO har latt seg inspirere av serier som Forbrytelsen, Broen, Borgen, og dei andre «Scandinavian noir»-seriane – når dei no har satt eit kjølig krimdrama i sørstatane i USA.
Manusforfattar og showrunner er Louisiana-fødde Nic Pizzolatto, som blant anna har skrive manus for The Killing (den engelskspråklege versjonen av Forbrytelsen). True Detective er spelt inn i 8 episodar frå regissør Cary Fukunaga (Sin Nombre, Jane Eyre):
Les også: «True Detective» lovar ein skummel januarmånad
Se traileren for serien her:
Marte gleder seg til:
Watch Dogs
Slippdato: Andre kvartal 2014
Marte: Utsettelsen av Ubisofts Watch Dogs var en av de største skuffelsene i 2013. Dette er spillet som har som mål å bringe noe nytt til sandkassespill-sjangeren og som skal ta opp konkurransen mot GTA-serien.
Med så store ambisjoner er fallhøyden stor, men jeg har trua på at Watch Dogs kommer til å bli en unik spillopplevelse.
Da jeg fikk en sniktitt på spillet under Gamescom i Köln i sommer, konstaterte jeg at det var det beste spillet jeg hadde testet på spillmessa. Mitt inntrykk er at Watch Dogs kommer til å bli et spill som virkelig utnytter de mulighetene som den nye konsollgenerasjonen tilrettelegger for.
Den sømløse flerspilleropplevelsen, der andre spillere ubemerket kan hoppe inn i ditt spill for å gjøre ting vanskelig for deg, tror jeg vil gi deg en følelse av paranoia som passer godt til historien om Aiden Pearce — en talentfull hacker med en trøblete fortid.
Sniktitt: Watch Dogs — Et imponerende førsteinntrykk
Se traileren for spillet her:
Bare én ting til!
Okey, det er nå jeg må jukse litt. Jeg vet dette skulle være en topp 5-liste og at vi bare skulle trekke frem én ting hver, men jeg må bare nevne en film som jeg tror kommer til å bli en magisk filmopplevelse i 2014!
Da nyheten om at den japanske filmskaperen Hayao Miyazaki pensjonerer seg, kom i september, begynte jeg å gråte. Den siste helaftens tegnefilmen til mannen som har jobbet med animasjonsfilm i 50 år, og som har gitt oss filmer som blant annet Nausicaä – Prinsessen fra Vindens Dal, Min nabo Totoro og Chihiro og heksene, kommer i mars.
Les også: Topp 5: Hayao Miyazaki
At The Wind Rises er Miyazakis siste langfilm, er alene grunn nok til at den må sees på kino. Det er bare en bonus at filmen, som er en fiksjonalisert biografi om Jiro Horikoshi, skaperen av andre verdenskrig-flyet Mitsubishi A6M Zero, ser ut til å være en nydelig historie.
Jeg regner med at dette kommer til å bli en tårevåt filmopplevelse og et vakkert farvel med Hayao Miyazaki.
Se traileren for The Wind Rises her:
Hvilke filmer, spill og TV-serier gleder du deg mest til i 2014? Si din mening i kommentarfeltet!
↧
↧
- Hvem som helst kan kjøpe seg et par pupper
- Wonder Woman (DC Comics)
- Er en krigerprinsesse/amasone fra Themyscira.
- Kjemper for rettferdighet, fred og kjærlighet. Har superkrefter som matcher Superman sine.
- Alterego: Diana Prince
- Attributter: Den gyldne lasso, to uslitelige armbånd og en tiara.
- Skapt av William Moulton Marston
- Dukket opp for første gang i All Star Comics #8 i 1941.
I starten av desember kom nyheten om at den israelske skuespilleren Gal Gadot, kjent fra Fast & Furious-serien, skal spille Wonder Woman i Zack Snyders Batman vs. Superman, oppfølgeren til Man of Steel.
Siden da har Gadot måtte takle kritikk for kroppen sin. Som så mange andre tegneserieheltinner er nemlig Wonder Woman velsignet med et par fyldige fordeler og mange tegneseriefans mener derfor at Gadot ikke er «frodig nok» for rollen. I et intervju på det israelske TV-programmet God kveld med Guy Pines svarer Gadot på kritikken, det melder nettstedet Batman News.
Les også: Hva skjedde med superkvinnene? — Overdimensjonerte pupper og minimale kostymer
— Pupper… For 9000 israelske shekel (omkring 15 000 kroner) kan hvem som helst kjøpe seg et par pupper, men jeg representerer en Wonder Woman fra den nye verden. Wonder Woman er dessuten en amasone, og de hadde egentlig bare ett bryst, så hvis jeg virkelig skulle «gått etter boka» vil det blitt problematisk, sa hun.
Gal Gadot er ikke den eneste skuespilleren fra Batman vs. Superman som har møtt motstand fra tegneseriefansen. Da nyheten om at Ben Affleck skal spille Batman kom i august, eksploderte Internett av hatmeldinger fra fans som mente Affleck var feil for rollen.
Les også: Ben Affleck: — Skjønner hvorfor Internett er imot meg
Trenes i kampsport
Wonder Womans er så sterk at hun kan måle krefter med Superman. For å bli troverdig som supersterk amasone må den israelske stjerna nå legge seg i hardtrening.
I intervjuet på God kveld med Guy Pines fortalte Gadot at hun nå skal starte et strengt treningsprogram for å bli klar for innspillingen av filmen som begynner i februar.
— Det er et veldig seriøst treningsregime med Kung Fu, kickboksing, sverd, jujutsu og brasiliansk (kampsport journ.anm.), tusen og en ting. Kroppsmassen min kommer til å øke.
Lynda Carter spilte Wonder Woman i en TV-serie på 70-tallet som gikk over tre sesonger. (Foto: Warner Bros. Television).
Ble overrasket
I tillegg til Ben Affleck skal Gadot spille mot blant andre Henry Cavill (Superman) og Amy Adams (Lois Lane) i den kommende superheltfilmen. Gadot danket ut både Elodie Yung (G.I. Joe: Retaliation) og Olga Kurylenko (Magic City, Oblivion) som også var på audition for rollen.
Da skuespilleren fikk nyheten om at rollen som Wonder Woman var i boks, kunne hun nesten ikke tro det var sant.
— Jeg var på vei til filminnspilling i LA da agenten min Hadass Lichtenstein ringte meg. «Wonder Woman, rollen er din», sa hun og jeg bare «er du seriøs» — og så hylte vi begge to, fortalte Gadot om hvordan hun reagerte da hun fikk den gledelige nyheten.
Du kan se hele Gal Gadots intervju på God kveld med Guy Pines her. Intervjuet er på hebraisk.
Gal Gadot's first Wonder Woman interview… by BatmanNewsCom
Synes du Gal Gadot passer til å spille Wonder Woman? Si din mening i kommentarfeltet!
↧
Mer nazigørr i «Død Snø 2»
12. februar vil blodtørstige nazizombier på nytt innta kinosalene her til lands når Død Snø 2 har kinopremiere. Denne uken kom den første teaseren for filmen og det er tydelig at det blir like mye blod, gørr og morbid humor også denne gangen.
— Filmen begynner akkurat der den forrige slutter. Vår helt Martin har satt seg inn i bilen, han tror han har kommet seg unna, så finner han en mynt på gulvet som tilhørte nazistene. Da skjønner han at det ikke er ferdig helt ennå. I det han skjønner det, blir ruta slått inn av hovedzombien Herzog, fortalte regissør Tommy Wirkola da NRK var med under innspillingen av filmen tidligere i år.
Se video: Bli med på innspillingen av Død Snø 2!
I de nye teaseren møter vi Martin, spilt av Vegar Hoel, når han våkner på sykehuset etter strabasene han har vært utsatt for. Vi husker alle hvordan Martin, på spektakulært vis, sagde av sin egen arm med motorsag etter at han var blitt bitt av en zombie.
I beste velmenende har legene ved sykehuset sydd på en arm som lå i bilen de fant ham i. Denne tilhørte egentlig Herzog og Martin ender dermed opp med en arm med ganske så spesielle krefter.
Artikkelen fortsetter under bildet.
Ørjan Gamst som Oberst Herzog fra Tommy Wirkolas Død Snø 2. (Foto: Tappeluft Pictures).
Har tro på oppfølgeren
Da den første Død Snø-filmen kom i 2009 ble den svært godt mottatt, både nasjonalt og internasjonal, og filmen ble blant annet vist på den prestisjetunge filmfestivalen Sundance i USA.
Anmeldelse: Død Snø — en herlig røre, med grusomme grøss, sprøe splatt og morsom morbiditet
Tidligere i desember ble det klart at også Død Snø 2 skal vises på Sundance, hvor den får verdenspremiere 19. januar. Til Filmpolitiet har Tommy Wirkola tidligere uttalt at han ikke er nervøs for om oppfølgeren vil få en like god mottagelse.
– Jeg føler meg sikker på manuset, som er mye bedre denne gangen. Vi skal gi publikum det de vil ha. Det blir masse blod, gørr og ikke minst humor, sa Wirkola i et intervju med Birger Vestmo.
Hva synes du om den første teaseren for Død Snø 2? Se videoen og si din mening i kommentarfeltet!
↧
Dette diskuterte dere mest i 2013
- Topp 10: Mest kommenterte artikler på Filmpolitiet i 2013
- 1. Derfor har GTA V kun menn i hovedrollene
- 2. Svensk kino innfører feminist-test
- 3. Det EA ikke vil snakke om
- 4. Topp 5: Kontroversielle filmer
- 5. The Hunger Games: Catching Fire
- 6. Topp 5: Tom Hanks
- 7. Game of Thrones S03 E01-02
- 8. Topp 5: Narkofilmer
- 9. Django Unchained
- 10. 2013: Årets beste filmer
På Filmpolitiets nettsider oppfordrer vi til debatt i kommentarfeltet. Vi ønsker å høre hva du mener om film, spill og TV-serier og vil gjerne at våre lesere skal diskutere både med oss i redaksjonen og med hverandre.
Nå har vi tatt en titt på kommentarfeltet på artiklene fra 2013, for å finne ut hva som engasjerte dere mest iløpet av året som er gått!
I 2013 er det blant annet kvinner i spillbransjen, EAs fadese med det nye SimCity, kontroversielle filmer, The Hunger Games og Game of Thrones som har engasjert dere mest, ihvertfall hvis vi skal gå etter hva som har skapt mest debatt i kommentarfeltet.
Kvinner i spillbransjen
Den mest kommenterte artikkelen i 2013 har tittelen Derfor har «GTA V» kun menn i hovedrollene. I denne artikkelen setter Rune Håkonsen lys på kvinners rolle i spillbransjen og kvinners roller i spillhistorier — alt i forbindelse med utgivelsen av GTA V, som ikke hadde en eneste spillbar kvinnelig figur.
Les også: Derfor har «GTA V» kun menn i hovedrollene
Dette provoserte noen og engasjerte andre, noe som resulterte i flere større debatt-tråder der noen mente at kvinner må slutte å klage, mens andre mente det er trist at kvinner er så underrepresentert både i spillbransjen og i selve spillmediet.
Artikkelen fortsetter under bildet.
Jennifer Lawrence som Katniss Everdeen i «The Hunger Games: Catching Fire». (Promofoto: Lionsgate)
«Feministgodkjente» filmer
Kvinners plass på skjermen fortsatte å provosere videre også. Da Andreas Hadsel Opsvik skrev om at en svensk kino innførte Bechdel-testen for å sette fokus på kvinnelige historier, rabla det for mange i kommentarfeltet.
Les også: Svensk kino innfører feminist-test
Bechdel-testen ble laget av tegneserieskaperen Alison Bechdel i 1985 og går ut på at hvis to navngitte kvinner i et fiksjonsverk snakker sammen om noe annet enn en mann, så har verket bestått. Den svenske kinoen Bio Rio i Stockholm ønsket å bruke denne testen for å lage en ny form for rangering på filmene de viser, der målet målet er å få se flere kvinnerelaterte historier og perspektiver på kinolerretet.
Denne artikkelen resulterte i mange useriøse kommentarer og regelrett krangling i kommentarfeltet, men noen klarte også å holde debatten saklig. Det var imidlertid ikke veldig mange som var positive til et slikt rangeringssystem ved en kino, og det var heller ikke bare menn som var kritiske til dette.
Terningkast tre til «The Hunger Games»
En av filmene som består Bechdel-testen er The Hunger Games, og film nummer to i serien var en som skapte stor debatt i kommentarfeltet i år. Birger Vestmo trillet terningkast tre for The Hunger Games: Catching Fire, og det terningkastet var det mange som var uenige i.
Regissør Francis Lawrence har noen visuelle ess i ermet, men har en svak historie å fortelle. Det tar blant annet 80 lange minutter før «lekene» i det hele tatt starter. Og når de endelig bryter løs, er actionsekvensene skuffende blasse og veike. Fra Birger Vestmo sin anmeldelse
Anmeldelse: The Hunger Games: Catching Fire — Lider av oppfølgersyndromet
Birgers anmeldelse førte til en storm av lesere som mente han tok feil og at han måtte ha misforstått filmen. Andre mente at de mest engasjerte debattantene burde roe seg ned, og at Birger måtte få lov til å mene det han ville.
Artikkelen fortsetter under bildet.
Skjermbilde fra «SimCity» lanseringsnatten. (Foto: EA)
EA-fadesen
I byggespillet SimCity tar du rollen som borgermester i et samfunn du kan bygge opp et helt fra bunnen av. Skoler, boligområder, industri, politistasjoner og andre offentlige tjenester — du får verktøyene til å skape et levende samfunn på dataskjermen.
Siden det første spillet kom i 1989 har serien vært svært populær, men da det nyeste spillet kom 5. mars gikk utgiveren EA skikkelig på trynet da de krevde at spillere alltid måtte være koblet til Internett og selskapets servere, selv for å spille alene.
Det store problemet var at EAs servere selvfølgelig gikk ned ved lansering, slik at spillere ikke kom inn i spillet. Det gikk ikke lenger an å spille med venner, og det gikk heller ikke an å spille alene — spillerne fikk dermed ikke produktet de hadde betalt for.
Les også: Det EA ikke vil snakke om
I artikkelen Det EA ikke vil snakke om kritiserte Rune Håkonsen EA for å ta i bruk denne typen teknologi for tidlig, og her var det stort engasjement i kommentarfeltet. De fleste var enige om at EA var idioter.
Hva engasjerte deg mest på Filmpolitiet i året som gikk? Si din mening i kommentarfeltet!
↧
Topp 5: Hukommelsestap
Me er ganske sikre på at me ikkje har skrive denne lista før. Dog, det er hukommelsestapets viktigaste element i filmhistoria – at ein aldri er heilt sikker på kva som har hendt tidlegare, og om det du hugsar er sant likevel.
I anledning premiera på den norske filmen Amnesia neste veke – som omhandlar påverknaden eit hukommelsestap har på eit dyfunksjonelt forhold – ville me plukke fram våre favoritthukommelsestap frå filmhistoria.
Mange heltehistorier av ulike slag startar med ein helt som – anten bokstaveleg eller billedleg talt – skyllast opp på stranda, utan minne om fortida si. Me såg likevel raskt at lista vår vart dominert av ei litt anna type forteljing, dei som er laga for å skru hovuda våre rundt sin eigen akse medan me ser dei.
Forårsaka av kjærleik, spionasje, kriminalitet, absurditetar eller rett og slett berre eit godt kakk i skallen – dette er våre favorittar blant hukommelsestap på film.
Total Recall (1990)
Andreas: På ei virtuell spenningsferie til Mars, gjort av selskapet Rekall, hugsar Douglas Quaid (Arnold Schwarzenegger) noko heilt anna enn sin keisamme kvardag. Eller, han trur iallfall det – kven veit kva som eigentleg er sanninga her?
– Me vil ha ‘Raiders of the Lost Ark’ goes to Mars, sa produksjonsselskapet og skrapa David Cronenbergs mange forsøk på å få filmen i gang med William Hurt i hovudrolla.
Schwarzenegger kom inn på produsentsida, og ansatte halvparten av crewet som nettopp hadde laga Robocop.
Deriblant regissør Verhoeven, som gjorde det som opphavleg var ei ganske filosofisk Philip K. Dick-historie om til ein fartsfylt actionfilm – med dåtidas herlege spesialeffekter og overdådige actionscener, men samtidig eit hint av det djupare frå opphavet.
Hugs, sjå denne – ikkje remaken frå 2012. Då vert du berre skuffa.
Anmelding: Total Recall: – Nok en nyinspilling vi ikke trenger
Dark City (1998)
Rune: Før manusforfatter David S. Goyer fikk sitt store gjennombrudd via samarbeidet med Batman-regissør Christopher Nolan arbeidet han med en rekke manus hvor han utforsket dystre bylandskap.
I neonoirfilmen Dark City mesker han, og regissør Alex Proyas (The Crow og I, Robot), seg med en mørk visuell fremtidsdystopi. John Murdoch (Rufus Sewell) våkner i et hotellbadekar uten minne om hvem han er. En telefon fra en doktor (Kiefer Sutherland) ber ham om å flykte fra en gruppe mystiske menn som følger ham.
Hukommelsestapet til Murdoch, hans merkverdige krefter, og de truende omgivelsene, spiller sammen i en visuelt unik film.
At regissør Proyas senere har forspilt sitt gode rykte med de ujevne filmene I, Robot (2004) og Knowing (2009) har ikke lagt en demper på min fascinasjon med hans øye for detaljer i Dark City.
ANMELDELSE: Knowing – innfrir ikke
Mulholland Drive (2001)
Rune: Regissør David Lynch forteller i Keanu Reeves dokumentar om fremveksten av digital filmmproduksjon, Side by Side, at han har sluttet å lage film. Det gjør vondt å høre for tilhengere av hans merkverdige og helt egenartede filmer.
Ved å kaste konvensjonell narrativ struktur over bord vokser en spesiell følelse av ubehag frem i løpet av filmens to-og-en-halv-time.
En mørkhåret kvinne, spillt av Laura Harring, overlever en bilulykke langs den berømte fjellveien Mullholland Drive i åsene over Los Angeles. Hun vet ikke hvem hun er eller hva hun har gjort, og legger seg på en sofa i en fremmed leilighet. Betty (Naomi Watts) ankommer drømmenes storby og sin gamle tantes leilighet hvor en fremmed kvinne sover på sofaen.
ANMELDELSE: Mulholland Drive – et mesterverk!
Gjennom absurde og drømmende scener, hopp i tid og brudd i kontinuitet, tonelagt av Angelo Badalamentis hyptnotiserende musikk, er det vanskelig å ikke la seg hypnotisere av Lynch sitt unike grep om filmmediet.
At han nå, i møte med en digital hverdag, har sluttet å skape sine filmer er bare trist. Om det viser seg å stemme har filmbransjen mistet en auteur. Mulholland Drive er en av filmene som har gjort sterkest inntrykk på meg.
FILMBONANZA: David Lynch-spesialsending – se intervjuet her
Memento (2000)
Marte: Før år 2000, lenge før Batman begins og Inception, var det få som visste hvem Christopher Nolan var. Så kom filmen som skulle bli hans gjennombrudd både som manusforfatter og regissør — og Memento var en nydelig hjernetvister av en film som overrasket oss alle.
Guy Pearce spiller rollen som Leonard, en mann som er ute etter å hevne drapet på kona si. Det er bare ett problem — Leonard lider av anterograd amnesi, en spesiell type hukommelsestap som gjør at han ikke kan skape nye minner.
I jakten etter konas morder glemmer han ledetrådene i mysteriet så fort han har funnet dem, og han bruker derfor polaroidbilder, merkelapper og til og med tatoveringer for å minne seg selv på hva som var viktig for å fakke morderen.
Christopher Nolan har skrevet et manus som gjør at seeren blir like forvirret som Leonard er. Filmen har en ikkelineær struktur, og i løpet av de knappe to timene den varer jobber vi oss tilbake i tid etter hvert som Leonard avdekker hva som har hendt.
Første gang du ser filmen er Memento derfor en helt spesiell filmopplevelse, på lik linje med det Fight Club var da den kom året før i 1999.
Les også: Den første traileren for Nolans neste film, «Interstellar»
Evig solskinn i et plettfritt sinn (2004)
Birger: De fleste filmer om hukommelsestap omhandler figurer som mister hukommelsen etter ulykker. Men det som gjør Evig solskinn i et plettfritt sinn til en spesiell film, ved siden av den svært lange og mystiske tittelen, er at figurene går aktivt til verks for å miste sine minner frivillig.
Forholdet mellom Joel (Jim Carrey) og Clementine (Kate Winslet) ryker. Hun får minnet om Joel visket ut, og han gjør det samme i ren desperasjon.
Midt i prosessen innser han at dette er en tabbe. Mens teknikere jobber rundt ham, ligger Joel livløs i sin egen seng og forsøker å gjemme minnet om Clementine før hun blir visket helt ut fra hjernen hans.
Filmen kan være hard å svelge om du krever en begynnelse, en midt-del og en slutt i kronologisk rekkefølge. Her er slutten begynnelse, eller begynnelsen slutten, mens midten kan være både foran, mellom og bak begynnelsen og slutten.
Historien kommer fra Charlie Kaufmans magiske hjerne, og er vidunderlig visualisert av Michel Gondry. Filmen danser rundt romantikken via en helt spesiell innfallsvinkel, og leker med våre oppfatninger rundt minnenes kraft. Dette er en av de mest romantiske filmene jeg har sett, og også en av de mest originale!
Anmeldelse: Evig solskinn i et plettfritt sinn: – Jeg vil kjempe for at du skal se denne filmen
↧
↧
Grafikkortprodusent vil gjøre telefonen din like sterk som en spillkonsoll
Det er lenge siden mobiltelefonene våre har blitt små datamaksiner vi har med oss i lomma, og de siste årene har den seilet opp som en direkte konkurrent til de håndholdte spillkonsollene på markedet.
At smarttelefonen er i rivende utvikling er ikke noe nytt, men hvor lang tid vil det ta før den blir like kraftig som datamaskinen og spillkonsollene vi har hjemme?
Grafikkortprodusenten Nvidia slår nå et slag for mobiltelefonen som spillplattform ved å annonsere et grafikkort for mobiltelefoner, som de mener vil yte bedre grafikk enn Xbox 360 og Playstation 3, ved å tilby lignende funksjoner som Playstation 4 og Xbox One, det melder bransjenettstedet Gamesindustry.
Under varemessa International CES (Consumer Electronics Show), som pågår i Las Vegas, har Nvidia nå vist frem sitt nye grafikkort Tegra K1, som skal kunne kjøre Epic Games Unreal Engine 4, den kraftigste spillmotoren på markedet per dags dato, på mobiltelefonen din.
Les også: Grafikkgigant vil utfordre konsollmarknaden
Se presentasjonsvideoen for Tegra K1 her:
(artikkelen fortsetter under videoen)
— En frisk påstand
Tegra K1 kan skryte av den samme Kepler-arkitekturen som Nvidias kraftige grafikkort GeForce GTX 780 Ti, og Jen-Hsun Huang, grunnlegger og administrerende direktør for Nvidia, sparte ikke på kruttet da han presenterte Tegra K1 på messa.
— I løpet av de siste to tiårene har Nvidia funnet opp grafikkortet og utviklet mer grafikkteknologi enn noe annet selskap. Med Tegra K1 bringer vi den arven til mobil. Den bygger en bro for utviklere, som nå kan bygge neste-generasjons spill som kan kjøres på hvilken som helst enhet, sa Jen-Hsun Huang.
Magnus Jahre er førsteamanuensis ved Institutt for datateknikk og informasjonsvitenskap ved NTNU. (Foto: NTNU)
Magnus Jahre, førsteamanuensis ved Institutt for datateknikk og informasjonsvitenskap ved NTNU, synes at det å påstå Nvidia har «funnet opp» GPU er en frisk uttalelse, siden det har vært mange forskjellige aktører involvert i GPU-utvikling.
— Innen GPU for PCer har Nvidia vært markedsledende en god stund, men innenfor mobile enheter opplever jeg at andre, og da spesielt [den internasjonale chipprodusenten] ARM, har gjort vel så mye, sier Jahre til NRK.
ARM er også stasjonert i Trondheim, hvor en gren av selskapet arbeider med blant annet mobile prosessorer.
– Vanskelig å se at mobil kan konkurrere med de stasjonære
Samsung og SteelSeries er bare to av mange elektronikkprodusenter som har lansert spillkontrollere for smarttelefoner. Jahre listar opp fleire utfordringar i utviklinga av komponentar for slike lommekonsollar, spesielt energieffektivitet – hvordan maskinen kan yte i møte med lavere batterikapasitet.
– Videre er systemene ofte små og dette gir begrensninger i hva slags kjølesystemer man kan bruke. Dette gjør at man også er begrenset av effektforbruket. En vanlig prosessor til stasjonær PC har et effektforbruk på 40-60 watt og det er ingen som har lyst til å gå rundt med en 60-watts lyspære i lomma.
Han mener det bare er utviklernes fantasi som setter begrensninger på hva slike mobilkonsoller kan utrette, men at det vanskelig skal gjøres å kunne erstatte stasjonære datamaskiner og spillkonsoller på permanent basis. Selv systemer som Nvidias Shield-maskin er i stor grad basert på hjemmets wi-fi-signal og en PC, og med rapporterte 10 timers batteritid er de ikke så veldig mobile med mindre en har tilgang på oppladning.
VIDEOINTERVJU: Nvidia-sjef til NRK: – Spill er ti år bak Avatar
– Hvis man har en applikasjon der stort skjermareal og tung prosessering er nødvendig, kan jeg vanskelig se at mobile enheter kan konkurrere med de stasjonære. Fundamentalt er mengden prosessering man kan utføre energibegrenset og stasjonære løsninger har mer energi tilgjengelig enn mobile løsninger, mener Jahre.
– Hovedtrenden er at systemene vil bli stadig mer heterogene. Det vil si at man inkluderer forskjellige typer prosesseringselementer i systemet. Så bruker man til en hver tid de enhetene som er mest energieffektive for oppgavene systemet har akkurat da og slår av de enhetene man ikke har bruk for.
I åra som kommer vil flere produsenter prøve seg på ulike varianter i konsollmarkedet, som i stor grad fremdeles er styrt av Nintendo, Sony og Microsoft. Nvidias uttalelser er fremdeles science fiction, enn så lenge.
↧
— Democracy is so overrated
Breaking Bad slo House of Cards i Filmpolitiets kåring over de aller beste seriene fra 2013, og serien endte på en sterk andreplass.
House of Cards var en pangstart, både for serieåret 2013 og for Netflix, og det er liten tvil om at andre sesong har mye å leve opp til.
Kevin Spacey overbeviste som den kyniske politikeren Francis Underwood som ikke har noen skrupler når det gjelder hvor langt han er villig til å gå for å kare til seg makt.
Les også: 2013: årets beste serier!
Forventningene til den nye sesongen, som starter 14. februar, er skyhøye og denne uken kom det en ny trailer for serien. I likhet med den første traileren som kom i desember, får vi se at Underwoods tidligere handlinger kan få konsekvenser når han starter jobben som visepresident.
I den nye traileren får vi se litt mer av hvordan Underwoods fiender konspirerer for å fjerne ham fra makta, og når kevin Spacey bryter ned den fjerde veggen og snakker direkte til seeren viser han hvor herlig samvittighetsløs Underwood er.
There is but one rule: Hunt or be hunted — welcome back.
Se traileren her! (Har du skjerm med god nok oppløsning kan du se traileren i 2160p 4K).
Artikkelen fortsetter under videoen.
Nært opp mot sannheten?
Politisk spill, intriger, konspirasjoner og maktkamp er stikkord for House of Cards — det er et mørkt bilde manusforfatterne maler av den politiske verdenen i Washington D.C.
For utenforstående er det vanskelig å vite hvor realistisk serien egentlig er, men da Filmpolitiet intervjuet Kevin Spacey i 2013 fortalte han at han har fått et inntrykk av at manusarbeidet, hovedsaklig skrevet av Beau Willimon (Maktens menn), holder seg nært opp mot sannheten.
— Om de vil si det privat eller offentlig får være opp til dem, men det jeg har hørt generelt er at vi har gjort det rett; at det er veldig mye vi har gjort i serien som stemmer med tanke på hvordan politikk og det politiske maskineriet fungerer, sa han.
Om Francis Underwoods vei til makten, med mord og det som er, er realistisk eller ikke, får du gjøre det opp en mening om selv. Nå er det bare å vente spent på at spillet skal fortsette.
Anmeldelse: House of Cards — Ein maktdemonstrasjon frå Netflix
Hva synes du om House of Cards. Gleder du deg til andre sesong? Si din mening i kommentarfeltet!
↧
Snart kommer Playstation Now
I juni 2012 kjøpte Sony opp strømmetjenesten Gaikai for 380 millioner dollar (omtrent 2.3 milliarder norske kroner), med mål om å bruke teknologien til å strømme Playstation 3-spill til selskapets nye hjemmekonsoll. Nå har den japanske elektronikkgiganten annonsert sin nye spillstrømmetjeneste Playstation Now.
Sony annonserte nyheten under varemessa International CES (Consumer Electronics Show), som pågår i Las Vegas, tirsdag kveld, og har også lagt ut en pressemelding på Playstation-bloggen.
Les også: Sony kjøper Gaikai
Playstation 4 er ikke bakoverkompatibel, men med PS Now vil Sony åpne for at man kan strømme klassiske spill fra Playstation 3-biblioteket også på Playstation 4. Du vil få muligheten til å enten leie enkelttitler, eller opprette et abonnement som vil gi deg tilgang til en rekke spill.
Spilltilbudet er ikke klart
Ingen informasjon er gitt om hvilke spill som vil bli tilgjengelig ved lansering, men hovedfokuset vil i starten ligge på Playstation 3-spill som ikke kommer til Playstation 4.
— Ved lansering er det kun Playstation 3-spill som vil bli tilgjengelig. Det er naturlig at vi begynner her siden det er disse spillene som er mest relevante for våre brukere, forteller
Nils Bråfelt, markedsansvarlig for Nordisk Film, som distribuerer Playstation 4 i Norge, til Filmpolitiet.
— Det er veldig mange bra PS3-spill som ikke er tilgjengelig på PS4, som for eksempel Gran Turisimo, men jeg kan ikke si noe om hvilke titler som kommer, da det ikke er klart.
Bråfelt utelukker ikke at også Playstation 2-spill kan bli tilgjengelig i spillbiblioteket etter hvert.
— Det er en diskusjon rundt at man etter hvert vil kunne utvide til for eksempel Playstation 2-spill, men her er ingenting bekreftet, forteller han.
Når kommer det?
Tjenesten vil først bli tilgjengelig på PS4 og PS3, etterfulgt av Playstation Vita og etter hvert på andre plattformer, som amerikanske 2014-modeller av Sonys Bravia-TV-er. Siden spillene ligger i en nettsky vil det også være mulig å strømme dem til apparater som ikke tilhører Sony, og planen er at tjenesten senere skal strekke seg til nettbrett og smarttelefoner.
Ikke overraskende er det spillere i USA som får muligheten til å teste PS Now først. En beta-test vil bli lansert i i løpet av januar og at Sony planlegger å rulle ut tjenesten i USA i løpet av sommeren.
Sony vil ikke si noe om når PS Now vil bli tilgjengelig i Europa, fordi de trenger mer tid for å sikre en vellykket lansering av tjenesten her.
— I USA er utviklingen av høyhastighetsinternett og 4G omtrent lik over hele landet, slik er det ikke her og derfor vil det ta lenger tid å rulle ut tjenesten i Europa, sier Nils Bråfelt.
Norge ligger godt an
Jim Ryan er sjef for Sony Computer Entertainment Europe – eller Europas Playstation-sjef. (Foto: SCEE)
Du vil ikke trenge noe bedre nett enn det du trenger i dag for å spille spill online på Playstation 4, og her i Norge er ikke internett med god nok hastighet et problem.
Da Filmpolitiet intervjuet sjefen for Sonys spillavdeling i Europa, Jim Ryan, i november, hintet han om at Norge mest sannsynlig vil være et av de første landene som får tilgang til PS Now når tjenesten rulles ut i Europa.
Han mener forbrukerne i de nordiske landene og i Norge er langt mer digitale enn i resten av Europa, noe som gjør at vi kan ligge godt an for å få tjenesten tidlig.
— Når vi starter å rulle ut vår spillstrømmetjeneste i Europa – og vi vil gjøre det – og du har rett i at vi ikke har en fast dato enda, så vil det være logisk å starte der infrastrukturen er mest robust. Men jeg lover ingenting når jeg sier dette altså, sa Ryan til Filmpolitiet.
Hør Rune Håkonsens intervju med Jim Ryan her:
Hva mener du om Playstation Now? Kommentér og diskutér i kommentarfeltet!
↧
True Detective S01 E01-03
HBOs nye krimserie True Detective er en saktegående, hypnotisk serie om to etterforskere som finner en myrdet kvinne, som ser ut til å være et offer for en morder med sansen for det okkulte.
Året er 1995 og vi møter Woody Harrelson og Matthew McConaughey i rollene som politimennene Martin Hart og Rust Cohle. De har bare vært partnere i tre måneder.
Serien handler mer om deres forhold og personligheter enn om selve drapsetterforskningen — True Detective er et karakterdrama av ypperste klasse, men kan bli for treigt for deg som er ute etter en politiserie med action og dramatikk.
Anmeldelse: Top of the Lake — En rystende krimserie
Vever sammen fortid og nåtid
Handlingen begynner i 2012, ti år etter at Martin Hart og Rust Cohle brøt kontakten med hverandre. To etterforskere vil gå gjennom mordsaken de løste i 1995, fordi et nytt mord med rituelle fellestrekk som den gamle saken har dukket opp.
De to intervjues hver for seg, og det de beretter om etterforskningen og om hverandre, fungerer som fortellerstemme over handlingen når vi spoler 17 år tilbake i tid, til dagen de finner den døde, nakne kvinnen med en krone laget av et hjortegevir på hodet.
Serieskaper og manusforfatter Nic Pizzolatto vever fortid og nåtid sammen på en svært god måte, og bruker intervjusekvensene til å gi oss små drypp av hva som kommer til å skje.
Dette får deg til å stille spørsmål som: hva var det som drev de to partnerne fra hverandre, hvorfor er politiet så interessert i detaljene rundt Hart og Cohle sitt forhold, og hva har dette med den nye saken å gjøre?
Se traileren for True Detective her:
Anmeldelsen fortsetter under videoen.
Vanskelig partnerskap
Matthew McConaugheys Rust Cohle er en nihilistisk og kynisk mann. Han har dype personlige problemer og sliter med hallusinasjoner — ettervirkninger av hans dager som infiltratør i narkomiljøet, der han gikk litt for hardt til verks for å passe inn.
Martin Hart, i Woody Harrelson sin skikkelse, er den populære fyren på politihuset, som virker som en real familiefar med en fin fasade utad, men denne slår sprekker når man kommer litt nærmere.
Forholdet mellom Hart og Cole er kjernen av handlingen i True Detective. De to fungerer godt sammen når det kommer til etterforskningen, men det oppstår gnisninger når de skal omgås på privaten. Hart mener Cohle er for innesluttet, mens Cohle mener Hart er blind for livets realiteter.
Les også: Matthew McConaughey i Chris Nolans «Interstellar» — se trailer her!
Sterke skuespillerprestasjoner
Nic Pizzolatto har skrevet manuset til alle de åtte episodene av True Detective og Cary Fukunaga (Jayne Eyre) har regi. At skuespillerne i serien ikke måtte forholde seg til en ny regissør i hver episode under innspillingen, slik det ofte er i TV-serier, har helt klart vært en fordel.
McConaughey og Harrelson er fabelaktige i rollene som Cohle og Hart, og det dysfunksjonelle samspillet mellom de to vidt forskjellige rollefigurene fungerer veldig bra på TV-skjermen.
McConaughey er spesielt god med tanke på forandringen rollefiguren hans gjennomgår, fra egenrådig etterforsker til fordrukken bartender, på de 17 årene som skiller de to tidslinjene.
Artikkelen fortsetter under bildet.
Matthew McConaughey som alkoholisert, avdanka politi i True Detective. (Foto: HBO Nordic).
Hypnotisk atmosfære
Handlingen i True Detective beveger seg fremover med sneglefart. Etter tre timelange episoder har ikke Hart og Cohle kommet spesielt langt i etterforskningen, serien bruker isteden mye tid på å la oss komme under huden på rollefigurene.
Dette legger likevel ingen demper på spenningen i serien som, godt hjulpet av lydsporet til T-Bone Burnett (O Brother, Where Art Thou?, The Hunger Games), og Louisianas øde, men likevel stemningsfulle landskap, har en hypnotisk atmosfære.
Matthew McConaugheys rollefigur er i tillegg såpass interessant at det ikke gjør noe at mye av tiden brukes på å utforske hva som foregår bak pannebrasken hans.
I denne serien er det ingen vanvittige cliffhangere på slutten av hver episode som skal lokke deg til å følge med videre. Oppmerksomheten blir holdt av de fengslende rollefigurene som driver deg til å følge med på hva som skjer.
Det kan være farlig å si så tidlig på året, men True Detective er såpass annerledes og bra, at jeg ikke er redd for å si at denne serien kommer til å stå på min toppliste over de beste seriene i 2014. Her lukter det Emmy-nominasjoner lang vei!
True Detective ser du på HBO Nordic og C More fra 13. januar.
Hva synes du om True Detective? Si din mening i kommentarfeltet!
↧
↧
Et strålende karakterdrama
HBOs nye krimserie True Detective får toppkarakter!
↧
Dette er Hollywoods nye stjerneskudd
Et nytt filmår ligger foran oss, spekket med Hollywood-blockbustere. Med et nytt år er det også mange nye spennende skuespillere å følge med på, og 2014 er intet unntak.
Det er mange unge skuespillere som nok kommer til å stige på stjernehimmelen i år, enten de er helt ukjente, eller skuespillere som vi ofte har sett i mindre roller, så er det flere som kommer til å få sitt gjennombrudd i Hollywood.
Her er et knippe unge og lovende Filmpolitiet tror kommer til å få «sitt år» i 2014!
Lupita Nyong’o (31)
Lupita Nyong’o har fått sitt gjennombrudd i 2014 med 12 Years a Slave. (Foto: AFP PHOTO / ROBYN BECK, NTB Scanpix).
Lupita Nyong’o er et uskrevet blad i Hollywood. Hun har jobbet litt bak kamera og har spilt i MTV-miniserien Shuga, men gjør nå sin første opptreden som skuespiller i en spillefilm, og får samtidig sitt store gjennombrudd.
Den kenyanske skuespilleren som er født i Mexico, oppvokst i Kenya og utdannet innen film og teater ved Hampshire College i USA, spiller nemlig rollen som Patsey i Oscar-favoritten 12 Years a Slave.
Patsey er en ung slavejente som blir seksuelt misbrukt av eieren for bomullsplantasjen hun tilhører, og Nyong’o hylles av amerikanske anmeldere for sin rolleprestasjon.
Varietys Peter Debruge, skriver for eksempel i sin anmeldelse at: «Det er langt mellom skuespillere som Nyong’o, og hun er en fantastisk oppdagelse i et ensemble som lager rom for at etablerte talenter som Paul Dano, Alfre Woodard og Brad Pitt kan skinne».
Nyong’o er også BAFTA-nominert til en EE Rising Star Award, prisen som hyller nye oppadkommende talenter i film- og TV-bransjen. I fjor ble prisen gitt til Juno Temple, og Tom Hardy, Kristen Stewart og James McAvoy er eksempler på andre skuespillere som har mottatt prisen.
Vi i Filmpolitiet er spente både på Lupita Nyong’o og 12 Years a Slave. Anmeldelsen av filmen kommer i forbindelse med den norske kinopremieren 31. januar.
Topp 5: Dette gleder vi oss til i 2014!
Se traileren for 12 Years a Slave her:
Artikkelen fortsetter under videoen.
Brenton Thwaites (25)
Hvis du følger med på den australske TV-serien Home and Away kjenner du igjen ansiktet til Brenton Thwaites, som spiller Stu Henderson i serien. 2014 er imidlertid året som skal som skal få deg til å huske den unge skuespillerens navn også.
Brenton Thwaites spiller hovedrollen i The Giver som kommer i 2014. (Foto: Larry Busacca/Getty Images, NTB Scanpix).
Thwaites spiller i seks filmer som kommer i år, blant annet Tornerose-eventyret Maleficent med Angelina Jolie i hovedrollen og science fiction-filmen The Giver, som har Meryl Streep, Alexander Skarsgård, Jeff Bridges, Taylor Swift og Katie Holmes på den stjernespekkede rollelista.
Les også: Jolie fikk Oscar for humanitært arbeid
I Maleficent, som forteller historien om Tornerose fra den onde heksa sitt perspektiv, spiller Thwaites selveste prins Phillip, som ifølge eventyret vekker Tornerose fra den evige søvn med et kyss.
I The Giver har han hovedrollen som den unge gutten Jonas som lever i en tilsynelatende perfekt verden, uten krig, lidelse og elendighet, men som står ovenfor et vanskelig valg når han finner ut sannheten om verdenen han lever i.
Filmen er basert på romanen av samme navn, skrevet av Lois Lowry, mens Michael Mitnick, som ikke har en eneste spillefilm på CV-en fra før, står for manuset.
Med en så sterk rollebesetning som på denne filmen er det imidlertid grunn til å tro at Mitnicks manus er godt, og med en god prestasjon fra Brenton Thwaites i tillegg vil dette bli filmen som virkelig skyter fart på australierens karriere.
Se traileren for Maleficent her:
Artikkelen fortsetter under videoen.
Shailene Woodley (22)
Denne jenta er et kjent fjes for mange som følger med på Mitt hemmelige tenåringsliv på FEM, eller som husker henne som lillesøsteren til Marissa Cooper (Mischa Barton) i The O.C.
Les også: Shailene Woodley må være modig i ny filmserie
Shailene Woodley er et kjent fjes for mange, men får nok for alvor sitt gjennombrudd i 2014 med Divergent. (Foto: REUTERS/Fred Prouser, NTB Scanpix).
I 2011 spilte hun i sin første kinofilm The Descendants, og høstet gode kritikker for sin rolleprestasjon som den 17 år gamle datteren til en mann hvis kone ligger for døden (George Clooney).
«Hun spiller med så stor selvsikkerhet at vi kan ha med en kommende stjerne å gjøre», skrev Birger Vestmo om Shailene Woodley da han anmeldte The Descendants i 2012, og 21. mars i år kommer filmen som virkelig kan bli Woodleys gjennombrudd på det store lerretet.
Anmeldelse: The Descendants — Bittersøt film om død og utroskap
Med «young adult»-filmen Divergent skal Shailene Woodley ta opp konkurransen mot Jennifer Lawrence som Katniss Everdeen i The Hunger Games. Divergent er basert på den første boka i Veronica Roths trilogi, som i likhet med The Hunger Games handler om en ung jente i en voldelig verden.
Hvis filmen slår an kan Shailene Woodley bli den neste store stjerna i 2014. At hun også har hovedrollen som kreftsyk jente i filmen The Fault Within Our Stars, som kommer i juni, vil nok heller ikke sette noen demper på stjernestempelet.
Se traileren for Divergent her:
Artikkelen fortsetter under videoen.
Dane DeHaan (27)
Vi i Filmpolitiet har ventet på det store gjennombruddet til Dane DeHaan helt siden han hadde hovedrollen i sicience fitcion-filmen Chronicle i 2012. Skuespilleren overbeviste stort i rollen som Andrew og Birger Vestmo skrev i sin anmeldelse av filmen at:
Dane DeHaan spiller Harry Osborn i The Amazing Spider-Man 2. (Foto: aul A. Hebert/Invision/AP, NTB Scanpix).
«Som Andrew utstråler Dane DeHaan en type ungdommelig uskyld som minner meg om Mark Hamill som Luke Skywalker i Star Wars. Rollene og filmene er ulike, men DeHaan besitter en sårbarhet som kan sammenlignes med Hamills berømte figur».
Anmeldelse: Chronicle — Spinnvill historie som gir bakoversveis!
Siden har DeHaan spilt i filmer som Lawless og The Place Beyond the Pines, men den virkelig store stjernestatusen har uteblitt. Nå har vi tro på at 2014 kan bli hans år.
Når superhelt-blockbusteren the Amazing Spider-Man 2 når norske kinoer 25. april, er det nemlig med Dane DeHaan i rollen som Harry Osborn, Peter Parkers venn og senere store fiende.
I det lille vi har sett av DeHann som Osborn virker det som om han passer rollen godt, vi gleder oss til å se hvordan han gjør det når filmen kommer på kino.
I mellomtiden kan du se traileren for the Amazing Spider-Man 2 her:
Artikkelen fortsetter under videoen.
Imogen Poots (24)
Denne dama har spilt i en rekke filmer, blant annet Jane Eyre og fright Night, etter at hun hadde en mindre rolle i V for Vendetta i 2005, men i 2014 kan den britiske skuespilleren endelig få sitt store gjennombrudd i Hollywood.
Imogen Poots har den kvinnelige hovedrollen i Need for Speed. (Foto: Jonathan Leibson/Getty Images, NTB Scanpix).
Anmeldelse: Jayne Eyre — Solid hjerte og smerte
I år kan vi nemlig legge til Need for Speed i rekken av spillserier som har nådd filmlerretet og Imogen Poots spiller den kvinnelige hovedrollen Julia Bonetm en smart og eksotisk dame som selger eksklusive superbiler til de velstående.
Poots skal spille mot Breaking Bad-stjerna Aaron Paul, som har den mannlige hovedrollen i filmen.
Les også: «Breaking Bad»-stjerne til «Need for Speed»-film
Filmen kommer på kino her i Norge 14. mars og skal visstnok legge seg i samme sjanger som for eksempel Gone in Sixty Seconds og The Italian Job.
Den skal ikke være basert på et enkelt spill, men være et tverrsnitt av serien siden starten i 1994.
Fra biler og action skal også Imogen Poots over til høytflyvende drama — hun dukker også opp i Terrence Malicks Knight of Cups, som ikke har fått premieredato enda, men som er planlagt for 2014.
Se traileren for Need for Speed her:
Hvilke «up and coming» skuespillere har du tro på i 2014? Si din mening i kommentarfeltet!
↧
Funcom siktet for brudd på verdipapirloven
Økokrim har siktet det norske spillselskapet Funcom for overtredelser av verdipapirloven. Det kommer frem i en børsmelding fra selskapet.
– Jeg kan bekrefte at Økokrim har siktet Funcom for markedsmanipulasjon og brudd på reglene om føring av innsidelister, og at vi er i dialog med selskapet for å så raskt som mulig få avkreftet eller bekreftet mistanken, sier førstestatsadvokat Hans Christian Koss hos Økokrim til NRKs reporter Halvor Haugen.
I morgentimene onsdag ble handelen av aksjene til det norske spillselskapet Funcom stanset på Oslo Børs.
NRKs reporter utenfor selskapetskontorer på Skøyen utenfor Oslo sentrum forteller at Økokrim har vært inne i lokalene til den norske spillutvikleren i flere timer. Ved halv tolvtiden onsdag formiddag fikk flere av selskapets ansatte forlate lokalene.
Økokrim tar med seg både papirer og datamaskiner fra Funcom sine kontoret utenfor Oslo. (Foto: NRK / Henrik Brattli Vold)
Nettstedet E24.no var først ute med nyheten og meldte at to biler fra Økokrim var på plass utenfor kontorene til selskapet tidlig onsdag morgen.
Dagens Næringsliv melder på sine nettsider at Økokrim har gjennomført en razzia hos spillutvikleren.
– Vi har pauset handelen i Funcom-aksjen, vi har innført en børspause i påvente av meldingen som skal komme, så ballen ligger nå hos Funcom, sier Geir Harald Aase, kommunikasjonssjef for Oslo Børs, til Filmpolitiet.
Funcom har ikke svart på NRKs henvendelser om en kommentar til stansen i aksjehandelen. Finanstilsynet henviser til Økokrim når NRK tar kontakt.
Gransket av Finanstilsynet
Storsatsingen The Secret World, som kom ut i juli 2012, fikk god omtale av spillanmeldere. Likevel har selskapet problemer med å rekruttere abonnenter til sitt MMORPG-spill. I denne typen onlinespill møtes spillere i en virtuell verden for å konkurrere og samarbeide. Kostnaden ved å utvikle og drifte slike spill er høy og spillutviklere er avhengige av å kreve månedlige innbetalinger for å tjene penger på slike spillprosjekter.
Storsatsingen «The Secret World» solgte dårlig og tvang det norske spillselskapet til å gjennomføre omfattende kutt. (Foto: EA / Funcom)
Allerede i august samme år annonserte selskapet omfattende kutt og oppsigelser som følge av skuffende omsetning og salg.
– Det er riktig at vi er midt i en prosess med kostnadskutt og dessverre innebærer det også permitteringer, uttalte kommunikasjonsdirektør Erling Ellingsen til NRK i forbindelse med kuttene.
LES OGSÅ: Bekrefter kutt hos Funcom
I månedene før utgivelsen av The Secret World gikk kursen på aksjene til Funcom opp, men da det var klart at salgstallene ikke innfridde forventingene raste kursen. Samme høst varslet Finanstilsynet at de ville granske selskapet.
Snudde underskudd til overskudd
Siste børsmelding fra selskapet kom i forbindelse med tallene for tredje kvartal. Omsetningen i selskapet hadde da halvert seg til i overkant av fem millioner dollar. Resultatet bedret seg likevel til et knapt overskudd på grunn av de omfattende kuttene som har blitt gjennomført i selskapet.
Det er likevel ventet at resultatet og omsetningen for fjerde kvartal i 2013 vil være svakere enn dette.
Under spillmessa Gamescom i Köln høsten 2013 viste selskapet frem en tidlig utgave av sitt kommende onlinespill LEGO Minifigures Online. LEGO-spill basert på kjente franchiser som Ringenes Herre og Harry Potter har vært svært populære de siste årene.
– Lego Minifigures Online er et action-eventyr-spill som handler om å samle på minifigurer mens du utforsker kule verdener mens du slåss mot superartige monstre. Og det handler om å gjøre det sammen med vennene dine, fortalte spillets produsent Lawrence Poe til NRK.
LES OGSÅ: Funcom satser alt på nytt LEGO-spill
På samme spillmesse året før intervjuet NRK spillveteranen Don Daglow om hvorfor storsatsingen The Secret World ble en så stor nedtur for Funcom.
↧